Årets konferanse
hadde Frykt, Mot og Håp som tema for å vise fram krigens mange
ansikt. En sal fylt av engasjerte deltakere fikk innblikk i verdens
flyktningsituasjon fra mange ulike ståsted, tematisert på mange ulike måter og
til ulike tider i historien.
Selv begrunner
konferansier Sandvik sin tilstedeværelse slik:
- Vi lever i en
verden som er stadig mer urolig og vi vet at stor tilstrømming av immigranter
og flyktninger også skaper friksjon i samfunnet. Dette må vi forholde oss til
og forsøke å håndtere på en god måte. Fordi hvis vi ikke får til dette, så jeg
er redd for at vi river bort mye av grunnlaget for det samfunnet som jeg tenker
at jeg skal leve og bo i. Derfor er dette en enormt viktig jobb, rett og slett.
Hun mener det er
viktig at det også i slike sammenhenger, der det ofte kan danne seg former for
ekkokamre der konsensusen er stor rundt hva som er den riktige måten å jobbe
på, kommer noen utenfra og stiller de ubehagelige spørsmålene, som hun kaller
dem.
- Min fordel er at jeg ser på samfunnet med andre øyne. Og
jeg håper at jeg av og til kan trekke fram noe av det som kanskje er litt for
direkte og litt ubehagelig også. For jeg tror ikke alt som er blitt gjort har
fungert. Det er en viktig erkjennelse, i seg selv.
Vi må tenke nytt
Sandvik er dypt
engasjert i flyktningspørsmålet, og ser Flyktningkonferansen til RVTS Midt som
en god og viktig kilde til å holde seg oppdatert på kunnskapsfeltet. I tillegg
til podkasten og foredragsvirksomheten sin, styreverv og redaktørvirksomhet, er
hun også medgründer i Support not protect, en organisasjon som
jobber for at gutter med innvandrerbakgrunn også skal slippe å forholde seg til
systematisk undertrykkelse og negativ sosial kontroll, og lære å stå opp for
seg selv.
- Du tenker at meningsbrytning også kan være en del av
løsningen, eller en måte å komme frem til nye erkjennelser på, som gjør at vi
kommer oss litt videre?
- Ja, fordi vi ser at det er mer friksjon rundt oss.
Politisk så dras flere mot høyresiden. Et økende antall ser på stor innvandring
og stor flyktningtilstrømning som et problem, og som ikke ønsker at samfunnet
skal endre seg i takt med det. Og da må en, tror jeg, også innenfor fagfeltet,
stille seg selv en del kritiske spørsmål, revurdere måter å jobbe på, tenke
nytt og i alle fall se seg mer i speilet.
Et tydelig verdigrunnlag
Sandvik håper
konferansen har gitt deltakerne et rom til å reflektere i, og at de tar med seg
tanker og refleksjoner tilbake på jobb og det de står i til daglig.
Hun trekker fram det
å kunne være tydelig på sitt eget verdigrunnlag og det utgangspunktet en selv
har, slik Aisha Wolasmal fortalte om i møte med Taliban.
- Det at hun kan
snakke med Taliban, betyr ikke at hun er enig med dem. Men det å kunne nærme
seg dem, og så være ekstremt tydelig på sitt eget verdigrunnlag, det er et
veldig viktig poeng å ta med seg for oss alle.
Hva tar så
konferansieren med seg etter konferansen?
- Jeg tenker det er
viktig å fortsette diskusjonene, og forholde seg til perspektivene og
problemstillingene som for eksempel Marte Heian Engdal og Aisha Wolasmal tar
opp. De er eksistensielle på mange måter og viser at det er mange av oss som
bakser med oss selv i møte med at verden endrer seg på grunn av kriger og
konflikter. Jeg tenker også at det er viktig å adressere berøringsangsten vi
har ved ulike aspekter, for eksempel det å ha forventninger til dem som kommer
hit. At vi erkjenner at om vi ønsker at det norske samfunnet skal bestå, at
velferdsstaten skal bestå, og det er en veldig dyr velferdsstat, så må vi ha et
system som gjør at folk sosialiseres inn i samfunnet. At de sosialiseres inn i
jobbsammenheng og kan betale skatt, påpeker Sandvik.
Anerkjenner fagfolkene
Da vi snakkes igjen
noen dager seinere er det flere inntrykk Sandvik ønsker å framheve, og som
understreker hennes tidligere refleksjoner om hvordan vi møter flyktninger som
skal fungere og bidra i samfunnet vårt.
- Det Valentina
Pronina fra RVTS Midt fortalte om ukrainernes manglende tillit til staten, er
noe vi må ta særdeles alvorlig som samfunn. Vi kan ikke bare tro at det kommer
til å gå seg til. I tillegg var det også spesielt interessant å få belyst
smerte fra så ulike ståsted som psykologspesialist Silje Endresen Reme gjorde.
Det sier noe om de ulike tilnærmingene man kan ha til traumer og smerte - både
sin egen og andres.
- Jeg drar hjem med
en anerkjennelse av den jobben og det ansvaret som ligger på dem som sitter her
ute i salen. Og legger til med den dramatiske verdenspolitiske situasjonen som
bakteppe:
- Jeg synes jo disse
diskusjonene er veldig spennende og interessante på absolutt alle vis. Og jeg
tror at politisk, så blir dette stadig mer interessant.
Foto: Jon Husby Berntsen